Status nå

Jeg hadde første time hos psykiater på noen måneder på fredag. Tidligere var det fem timer på rad som ble avlyst på grunn av sykdom, jobb og forsoving, og jeg ga litt opp. Jeg tenkte at det ikke var vits i når det alltid ble avlyst, og kjente irritasjon overfor behandler fordi hun ikke hadde tid til meg. Irrasjonelle tanker er veldig vanlig ved depresjon for deg som ikke vet det. Det var godt å få sette ord på litt tanker og ting som har skjedd den siste tiden. Det har vært veldig tungt i det siste, og jeg har hatt en skikkelig nedperiode. Jeg har følt meg ganske alene, spesielt den siste måneden, og jeg snakket som en foss. Jeg føler meg mye lettere innvendig.

Utvendig er en helt annen sak. Jeg har absolutt ikke kontroll på overspisingen, og jeg blir bare tyngre og tyngre for hver dag. Jeg bestemmer meg omtrent hver dag for at det er på tide å skjerpe seg, jeg har all kunnskapen som trengs for å gå ned i vekt, men jeg mangler selvdisiplinen. Til tider er det som om mat er det eneste som gir meg noen som helst form for hverdagslykke. Det føles som en rus som lurer meg til å tro at jeg har det bra, frem til den dårlige samvittigheten og selvhatet kommer.

Det er søndag, og som vanlig er planen å lage en ukesmeny og kun spise det som står der. Det pleier å holde halve mandagen, så sprekker jeg igjen. Jeg har følt meg ganske tom og motløs i det siste, og store deler av tiden lurer jeg på hva som er vitsen med å prøve. Men; påan igjen.

Hun der

  • 26 år
  • bor i Stavanger
  • jobber for Stavanger Universitetssykehus
  • singel og ensom
  • bor sammen med min kjære katt
  • er veldig glad i familien min
  • sliter med depresjon, angst og spiseforstyrrelse 
  • har hatt masse interesser tidligere, men nå går hverdagene til jobb, netflix og søvn
  • liker å skrive, trene, synge, være sosial, snakke, pynte meg, håndball, gå på konserter, være ute i solen, le og flørte, men det blir ikke så mye av noe av det. Gjør et nytt forsøk på førstnevnte nå.
  • jeg isolerer meg i dårlige perioder
  • jeg har vært syk av-og-på de siste 10 årene, og begynner å bli veldig klar for å bli frisk
  • jeg ønsker å bruke bloggen til egenterapi; fortelle litt om min hverdag, hva jeg tenker og føler, og hva som gjør dagene bedre og verre

Du sa

Du sa at det er forskjell på å være betatt av en person og å være betatt av det å være betatt. Men satser en virkelig fire års vennskap uten at det virkelig er noe der? Du var enig når jeg fortalte deg at jeg følte det var noe mellom oss, og at det var verdt å gi en sjangse. Betatt av å være betatt? Hva betyr det egentlig?

Du sa at du hadde mye å tenke på, mye å takle. Er det ikke enklere å takle ting når man er to? Jeg hadde støttet deg og trøstet deg når du trengte det. Jeg hadde vært der for deg.

Du sa du var treg når det gjaldt disse «forhold-greiene». Jeg sa det var greit, så lenge det bare er du og jeg. Jeg trenger ikke definere noe, men jeg klarer ikke å dele deg. Du var enig. 

Du sa noe jeg har glemt fordi hvitvinen hadde tatt over. Jeg svarte at jeg ikke kunne vente på deg for alltid. 

Du sa jeg hadde skremt deg bort. Jeg prøvde å gi deg en grunn til å bli.

Du holdt rundt meg og lot meg gråte på skulderen din, helt til jeg forlot deg utenfor døren min.

Les mer i arkivet » Juli 2017 » April 2016
Skjerp deg

Skjerp deg

26, Stavanger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits